Lysspillet

1945-2012

admin — Mon, 14 May 2012 20:18:32 +0000

Etter 1905 var det på mange måter livet etter 1814 som ble gjenopptatt her. Fredriksten ble et garnisonssted for en serie av Hærens skoler. Her var det ulike staber, Forsvarets musikk, og etter 2. verdenskrig også Heimevernet. Alt dette er nå borte. På filmen ser vi glimt av dette.

I 1999 ble Fredriksten utpekt som Østfold fylkes Tusenårssted i forbindelse med tusenårsskiftet.
Det innebar et løft for festningen som turistattraksjon, arrangementsarena og rekreasjonsområde.
Mange av de store kulturaktiviteter som nå finner sted her hvert år har sitt utspring i eller ble katalysert av den satsingen. Vi ser bilder og filmsnutter fra Allsang på Grensen, Opera, konserter, Grenserittet på sykkel, bilutstillinger, med mer.

Når alle tror at lysspillet nå er over, og det blir noen sekunders pause, så skjer det mystiske ting med lyset inne i den ene bygningen, og vi får ”besøk” på veggene ……. (? !)

1940-1945

admin — Mon, 14 May 2012 20:15:05 +0000

Riktignok var tyskerne her under 2. verdenskrig og satte sine spor, men vi regner ikke det som en del av … Les videre →

1902-1906

admin — Mon, 14 May 2012 20:08:56 +0000

På midten av 1890-tallet begynte det ellers gode samarbeid mellom Norge og Sverige i union å sprekke. Norge begynte snart en voldsom opprusting av sitt Forsvar, som snart skulle bli blant de mest moderne i Europa. Fredriksten ble en del av denne prosessen, og i løpet av årene 1902-04 var den på ny blitt en viktig grensefestning, nå med moderne og langtrekkende kanoner, mitraljøser, piggtrådsperringer og betongbunkere. På filmen ser vi både pansertårnkanon, mitraljøse og observasjonsballong for festningsartilleriet.
Norge meldte seg ensidig ut av unionen 7. juni 1905, men vilkårene for oppløsningen måtte forhandles. Mens dette pågikk i september var det full mobilisering og stor krigsfrykt. Igjen var Halden ”i front”.
Heldigvis kom man frem til en fredelig løsning, og vi ser jublende soldater til tonene av ”Ja, vi elsker”. Men et av vilkårene var at Fredriksten skulle fratas alle moderne våpen. Disse ble derfor demontert i løpet av 1906, og siden da har festningen vært et militært minnesmerke, et riksklenodium som vi ønsker å ta godt vare på og stolt vise frem

1826

admin — Mon, 14 May 2012 20:06:06 +0000

18. juni 1826 brant nesten hele byen ned. Årsaken var muligens gnister fra saluttskyting. Ilden tok utrolig nok også alt treverk på Fredriksten. Vi opplever storbrannen som om vi var midt inne i den.
Ulykken startet en enorm gjenoppbyggingsaktivitet. De beste arkitekter og militæringeniører i landet ble sendt hit, og med stor energi og ressurstilgang ble det bygget langt større, flottere og flere bygninger enn de som brant i byen og på festningen. En svært stor andel av bygningene på Fredriksten kom derfor til i 1830-årene, og byggestilen fra den gang, Empire, dominerer ennå.

1814

admin — Mon, 14 May 2012 20:01:49 +0000

Men i 1814 braket det løs igjen. Danmark-Norge var alliert med Napoleons Frankrike, som hadde tapt storkrigen, og ved fredsavtalen i Kiel i januar dette året ble Sverige tildelt Norge som et seierstrofe og som kompensasjon fordi Russland hadde tatt Finland fra dem.
Norge godtok ikke dette. Frem mot 17. mai ble en ny grunnlov skrevet, og vi meldte oss ut av det hele og dannet vår egen nasjon. Da ble det krig igjen her.
Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan angriper i slutten av juli med store styrker gjennom Østfold. Den norske hæren trekker seg tilbake mot Glomma etter en rekke mindre trefninger. Fredriksten blir omringet og bombardert i nesten 14 dager, uten at det lykkes svenskene å få den seige og sta kommandanten general Ohme til å gi opp, tross håpløse odds og at han er helt avskåret.
Det hele ender med en fredsavtale i Moss 14. august, der Norge går inn i løselig union med Sverige, på langt bedre vilkår enn Karl Johan hadde tenkt da han startet krigen. At Fredriksten ikke ga seg i 1814, var medvirkende til at Norge fikk beholde grunnloven og Stortinget etter 1814.
På filmen opplever vi bombardementet av Fredriksten, norsk kontrabeskytning, og til slutt fredsslutningen. Det var siste gang Norge og Sverige var i krig mot hverandre.

I unionstiden ble Fredriksten i praksis nedlagt som en grensefestning mot Sverige. Nå dominerte skoledrift og militær opplæring virksomheten her.

1718-1814

admin — Mon, 14 May 2012 19:57:21 +0000

Under resten av 1700-tallet ble Fredriksten utbedret og forsterket. Alle midlertidige konstruksjoner av tømmer ble erstattet med mur, og de fleste bygninger kom til.
På filmen er denne perioden brukt til å illustrere dagligliv på festningen og i byen i fredstid.
Vi ser blant annet handel, drukkenskap, slaver, avstraffelser og festligheter.

1718

admin — Mon, 14 May 2012 19:53:27 +0000

Svenskene kom igjen høsten 1718. Nå satte de inn et systematisk angrep på østsiden av Fredriksten med bruk av tungt artilleri og graving/bygging av løpegraver. Fortet Gyldenløve ble først skutt i stykker og erobret. Vi ser kanonkulene slå inn i og knuse murene.
Så fortsatte gravearbeidene frem mot hovedfestningen.
Forsvarerne skjøt kontinuerlig og det de maktet for å påføre svenskene mest mulig tap og problemer, og om kvelden 11. desember ble kong Karl XII truffet av en kule i hodet og drept. Han befant seg langt fremme i en av løpegravene, og hadde klatret opp på kanten av denne for å få et overblikk.
Om kulen kom fra festningen, eller om han ble snikmyrdet av en av sine egne, har det blitt skrevet mange tykke bøker om. Moderne forskning heller mest i retning av en ”ærlig norsk kule”, sannsynligvis en såkalt kardesk-kule. Det er et kuleprosjektil av størrelse ca 20-40 mm som ble skutt ut i klaser fra kanonene, omtrent som et forvokst haglegevær. Den som traff kongen var ca 20 mm. Karl XII’s død er viet stor oppmerksomhet på filmen. Vi følger kardeskkulen gjennom luften til den klasker gjennom kongens hode. Med hans død sluttet beleiringen brått, og etter hvert også krigen.

1716

admin — Mon, 14 May 2012 19:48:35 +0000

Det begynte bra for svenskene, men noen skudd fra en fremskutt vaktlinje kalt Ytre Borgerskanse på nordsiden varslet en større vaktstyrke i selve Borgerskansen, og denne rakk så vidt å møte svenskene ved og rundt den nordre porten. Det ble en voldsom kamp på kort hold her. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte gjennom og klatre over hadde svenskene mistet innpå 300 mann. Verst for Karl XII var likevel tiden som gikk. Nå strømmet nemlig alle de norske soldatene fra byen inn i festningen og inntok sine posisjoner der. En annen del av den svenske angrepsstyrken hadde gått rett mot byen samtidig med angrepet på Borgerskansen. Denne brøt etter hard kamp gjennom en tynn forsvarslinje ved kirken, og byen ble snart okkupert. Situasjonen lignet mye på den som hadde vært i Christiania noen måneder tidligere, men her kom avgjørelsen mye raskere og på en helt annen måte. Innbyggerne hadde nemlig forberedt et slik scenario, og klargjort byen for nedbrenning.
På ettermiddagen ble planen iverksatt og halmballer og tjæretønner i utvalgte hus ble satt fyr på. I løpet av kort tid var hele byen et flammehav. Vi møter brannstifterne, og vi ser svenskene som må evakuere over den delvis ødelagte broen, mens de blir beskutt fra festningen.
Nesten hele byen, ca 330 hus nedbrent, men Fredriksten var inntakt. På filmen ser vi byen som en rykende ruin.

1700-1716

admin — Mon, 14 May 2012 19:20:01 +0000

Det meste av forsvarverkene var nesten ferdige da Den store nordiske krig brøt ut, først i år 1700, hvor svenskene raskt kastet Danmark-Norge ut av den, og så med Danmark-Norge inne igjen fra 1709. Etter at fremgangen for Sverige snudde i 1709, tapte landet mye folk, ressurser og gamle besittelser rundt Østersjøen. Kong Karl XII prøvde 2 desperate angrep på Norge for både å vinne ressurser og forhandlingskort hvis svensk fastland skulle ble invadert.
Første invasjon kom i mars 1716. Den gikk inn noe lenger nord, og rett mot Christiania (Oslo). Byen ble tatt, men Akershus festning holdt stand. Dermed kunne ikke Karl XII få inn forsyninger sjøveien. Dette var en forutsetning for det videre felttoget, og han måtte derfor gi opp der. I mai trakk han styrkene sine sørover til grensen like ved Fredrikshald (Halden). Karl XII ville nå i stedet prøve å innta Fredriksten, som han hadde gått forbi noen måneder tidligere.
Det var ikke noen enkel jobb, spesielt uten tungt artilleri. Men etter et par måneders rekognosering fant han et svakt ”punkt” på festningen. Det gjaldt ikke forsvarsverkene, men det faktum at det ikke var bygget forlegninger nok for hele garnisonen inne i festningen ennå. En stor del av soldatene måtte derfor sove innlosjert hos innbyggerne i byen.
Denne åpenbare svakhet ville Karl XII utnytte ved å slå til i mørke og helst tett tåke. Ved et raskt gjennombrudd inn i og over Borgerskansen ville festningen og soldatene byen i praksis være skilt fra hverandre, og festningen kunne deretter lett inntas. Planen ble iverksatt natt til 4. juli.
Det er dette som vises når året 1716 kommer opp.

1661-1671

admin — Sun, 13 May 2012 21:05:12 +0000

Første byggeperiode varte i ca 10 år til 1671. Det omfattet murene rundt det som i dag omtales som Indre festning, eller Citadellet. Det er en lukket femkantet såkalt bastionsfestning. En bastion er en pilspissformet utstikker på festningens hjørner.
De aller fleste festninger i verden ble bygget etter dette prinsippet i en 300 års-periode, ca år 1500-1800. Fredriksten avviker fra den standard flatlandsmodellen på flere steder, men det er fordi den nederlandske arkitekten Willem Coucheron ønsket å dra maksimale forsvarsmessige fordeler av det bratte terrenget. I prinsippet ble derfor Fredriksten bygget slik at våpenstillingene ligger oppe på 2 parallelle fjellrygger, mens dalen mellom dem ble lukket med en mur i hver ende. Her kom etter hvert solide steinbygninger for lagring av forsyninger og forlegning av mannskaper. Det er to av disse du ser filmen på.

Fredriksten er bygget som en ren kampfestning, et stridsanlegg på grensen, og ikke primært som en beskyttelse av Halden by. Byen lå utenfor festningsverkene, og ville dermed lett kunne okkuperes av en angriper. Dette prøvde byens borgere lenge å få gjort noe med. Etter lang tids argumentasjon ble det inngått et kompromiss mellom ordentlige forsvarsverk rundt byen, og ingen ting. Kongen bevilget tilslutt penger til innkjøp av materialer for å bygge Borgerskansen. Det er et lukket forsvarsverk mellom Fredriksten og byen der byens borgere kunne trekke inn og delta i selvforsvarskampen dersom byen ble angrepet. Selve byen lå fortsatt i hovedsak åpen. Borgerne utførte selv byggearbeidene. Skansen er senere bygget om og forsterket.

Neste store byggeperiode begynte i 1682. Nå ble det lagt mest vekt på å forsterke den sårbare østsiden. Her ble det bygget flere linjer utenpå hverandre foran Indre festning, samt de 3 fremskutte, selvstendige fortene Overberget, Stortårnet og Gyldenløve.